Ålesund
– Herskapelig og ekte. Det er som en reise tilbake i tid, og føles nesten som om familien Jervell bor i huset ennå.
Slik beskriver Anne Sæther Grasdal hvordan det oppleves å vandre i romma til Fru Jervell.
Under tunge krystallysekroner i spisestua er langbordet dekket til fest. Friske blomsterdekorasjoner står i blanke sølvvaser, og fra peiser og kakkelovner spres varme mellom vikingmotiv i skåret dekor langs veggene i hallen, og elegante rokokkomøbler i finstua. Fra kjøkkenet kjennes fristende matlukt fra kveldens meny. Festmat inspirert av Fru Jervells egne kokebøker.
Historisk sus. Denne kvelden er en gruppe sjukepleiere samlet i Jervell-huset. De feirer at det er 30 år siden de gikk ut fra sjukepleieskolen i Ålesund.
– En ypperlig ramme rundt et treff som vårt, mener Charles Austnes. I kveld går vi tilbake i tid i dobbelt forstand, – til Jervells velmaktstid, og vår egen studietid.
– Som student kjørte jeg ofte forbi huset på haugen, og lurte på hva som skjulte seg bak veggene. Derfor er det kjempekjekt å komme inn å se seg rundt. Her er en helt spesiell atmosfære, sier Solfrid Oppheim Grav fra Sandane. Hun gleder seg stort til å sove i en av de gamle sengene på loftet.
– Overnattinga setter en ekstra spiss på oppholdet, mener hun.
Var ei rønne. Da ekteparet Åse og Rolf Olset kjøpte Jervell-huset i 2000, var den slett ikke den herskapsboligen som i dag,
– Alt var ødelagt. Vinduer var knust, og tak og vegger var i dårlig forfatning. Innvendig var veggene i det fleste romma malt i en gyselig rosa farge fra perioden da huset ble brukt som avrusingsinstitusjon. Ødelagte møbler og annet interiør dukket opp etter hvert som vi ryddet bort gammelt skrot på loft og kjeller, forteller Åse Olset.
Under en vedstabel i kjelleren lå den gedigne kobberlampen som pryder hallen. Der fant de også soveromsmøbler, lysekroner, rokokkomøbler, bøker, bilder og rekvisitter fra konsulens kontor. Og Fru Jervells blondeundertøy. Det henger til pynt i husets gjesteværelse.
– Vi har bokstavelig talt skrella oss inn til de opprinnelige fargene slik romma var da Fru Jervell regjerte her, forteller Åse Olset. Alle møbler og interiør er reparert. Noen av møblene som står i stuene har arvinger etter Jervell-familien kommet med.
– Nå framstår hjemmet komplett slik det var da familien Jervell bodde her, sier huseieren og legger til:
– Stadig kommer gjester tilbake for å gi oss krystaller som de i sin ungdom rappa fra lysekronene. I alle de åra Jervell-villaen sto som er spøkelseshus, ga det status å våge seg inn og skaffet seg et trofe.
Åse Olset småler når hun forteller historia om hvordan lysekronene og resten av interiøret er brakt tilbake til gammel prakt.
Fru Jervells kokebøker. Ikke bare omgivelsene, men også maten som serveres i Jervell-huset er i Fru Jervells ånd. Under ryddeprosessen dukkert fruens kokebøker opp.
– Oppskriftene hennes bruker vi som inspirasjon når vi lager mat. Det nytter ikke å følge dem slavisk. Når Fru Jervell kokte bacalao brukte hun for 40 øre i tomatpuré, og når hun laget is frøs hun den i en haug med grovsalt. Vi bruker fryser, sier Åse Olset. Men når hun og kokk Nils Henning Nesje setter sammen Jervell-husets meny bruker de mye klippfisk, ørret og stuinger av sjølvplukka sopp.
Akkurat som Fru Jervell.
Folk som setter seg rundt Jervells spisebord skal få oppleve smaken av rein og ekte mat. Derfor er alt vi serverer laget fra grunnene av. Ingen industriprodukt eller kunstige tilsetninger blir brukt i våre sauser og supper, sier kokke Nils Henning Nesje som forteller at gravlaksen har de grava selv, soppen er plukka på Ørskogfjellet og flatbrødet er hjemmebakt.
– Det er som Fru Jervells kjøkken dette her, sier kokken mens forrett av akevittgrava laks, og indrefilet av reinsdyr med skogsoppsaus som hovedrett serveres til sultne gjester. Under funklende krystallysekroner heves høye glass til en skål. For en herskapelig aften.